Din historie (Inspirasjon)

Din historie

Ingen skam � v�re psykisk syk

Jeg har mottatt en historie fra Martine, som er eier av denne bloggen: http://deadpiratea7x.wordpress.com. Hun har lyst � dele historien med oss og kommer med et godt budskap.

Tusen takk, Martine, for at du vil dele dette med oss, for det er viktig � vite at man faktisk ikke er den eneste.

Det hele begynte i 5-8 �rs alderen, jeg slet utrolig mye med depresjoner og selvmordstanker. Min far var aldri hjemme, men var han hjemme var det �l flaska som var hans kj�reste eiendel.
Mamma var ofte syk og sov p� soffan hele dagen. Var nesten aldri faste m�ltider eller noen ting av hva ett barn trenger i hjemmet.
Jeg kom aldri ut med noen ting. Gjemte alt mulig av m�rket i meg selv.
Sa aldri noe til noen. Ingen vekket misstanke, kanskje de var litt for uoppmerksomme?

5 klasse p� barneskolen begynte h�lvette s� vidt � starte, jeg fikk en l�rer som ofte lot ting g� utover meg. M�tte fks. drikke opp r�tten melk. - Det var s� sl�sing med penger om jeg ikke drakk den opp, � klumpene i melka var bare sundt for meg!
Jeg slet med konsentrasjon og det meste p� skolen. Men hun ville heller ikke utrede meg for verken adhd eller dysleksi! Hun hadde jo alltid hatt den beste klassen med de beste elevene, s� ingen i hennes klasse slet med noe slikt!
Ungdomsskolen startet og jeg begynte � f� angst. Gikk aldri alene i gangene, holdt meg til den gode gammle gjengen. Der jeg ikke skilte meg ut. F�lte meg tryggest der!
Pr�veeksamen kom og jeg kom opp i ENGELSK muntlig. Engelsken hang jeg langt tilbake p�. Det viste l�reren, jeg er helt klart p� 7 klasse niv� i engelsk fremdeles.
Det gikk ikke fem minutter engang f�r l�reren sa at jeg ikke hadde noe � gj�re der. Dette kom jeg til � stryke. Da eksamen kom og jeg fikk Historie muntlig, ble jeg s� lettet fikk en sterk 4+ kunne blitt en 5 om jeg hadde tatt med flere bilder! Skal si denne l�reren var lang i maska da jeg fikk den karakteren!

Rundt denne tiden s� d�de bestefaren min av kreft, han hadde v�rt syk lenge og det var lengere ikke noen h�p igjen. Samme uka som vi hadde urne-nedsettinga hans, var det begravelse for Oldemor. S� ble mamma syk -BrystKREFT! Kreft. Det ordet, den sykdomen som skremmer meg mest av alt. F�rst bestefar, n� mamma! Det var ikke til � tro, var ikke klar for � miste mamma n�.
Var utrolig deprimert denne perioden. Mamma og pappa gikk fra hverandre under denne perioden ogs�. Mye som skjedde p� en gang. S� det tok p� veldig.
Da jeg var 17 �r, skulket jeg jobben (utplasseringen). Jeg kunne bare ikke reise! De voksene menneskene der skremte meg, de s� rart p� meg og hele stedet var overv�ket. V�rtfall det JEG mente. Jeg tok sykkelen fatt og syklet ned til pappa, gjemte meg p� rommet der. Selvf�lgelig hadde l�reren ringt han,�og han kom hjem. Han er kjent for sitt ivrige temperament. Jeg br�yt sammen og ble sendt til legen dagen etter.

S� var det tid for psykolog. Min f�rste psykolog. Jeg er gal, jeg har blitt gal. JEG TRENGER INGEN PSYKOLOG! Det er helt normalt og sperre seg inne p� rommet, det er helt normalt og ha selvmordstanker.
Allerede to dager etter min f�rste time med psykologen, orket jeg ikke lengere, jeg gikk p� badet og fant ett belte.. Jeg holdt ikke ut lengere. Ville bare gj�re slutt p� alt! Men klarte det ikke. Det ble heller ikke oppdaget.

17 Februar 08 ble jeg lagt inn p� galehus. Post 5 som er en utredning for unge med psykose, jeg var der i hele 9 lange mnd og fikk diagnosen VILL FANTASI!
Da jeg var skrevet ut igjen ble jeg sendt til Poliklinikken her jeg bor! Tok ikke mange dagene f�r jeg tok min f�rste alvolige overdose. S� ingen grunn til�� leve. Famillie som ikke var glad i meg, venner som jeg hadde mistet pga ett s� langt opphold p� psykratisk. V�knet i sykehussenga, skj�nte ingenting, � lurte p� om jeg hadde v�rt i bilulykke. Men var pompet av ett stort inntak av altmulig medisiner. Har v�rt fors�kskanin skulle man tro, av alt fra adhd, anti deprisiva, s�vn, anti psykotiske osv osv.
Havnet p� motaket, husker jeg f�lte meg totalt lammet da jeg ikke fikk lov til og g� selv ned til motaket, men m�tte bli trilla rundt i rullestol. F�lte meg s� liten og ynkelig!

Jeg kom ut igjen � tok vel ikke en mnd f�r det samme skjedde. Etter jeg ble skrevet ut av mottaket denne gangen ble jeg sendt p� en avdeling hvor jeg n� har v�rt i ett �r.
Trives utrolig godt! Jeg har f�tt tilbake venner, f�tt god kontakt med famillien igjen. Har ogs� flyttet for meg selv og kj�reste!
N�r jeg tenker tilbake p� alt jeg har v�rt igjennom (det jeg har skrevet her er ikke alt. Har v�rt igjennom mye, og snakket med mamma n� i g�r om at jeg kanskje har hatt en litt vanskligere barndom enn de fleste), s� er jeg s� glad, for de vennene jeg har for famillien min. Pappa ser jeg n� p� som en veldig god venn, selvom jeg ikke ble kjent med han f�r det ble slutt mellom han og mamma. Men n� nyter jeg livet! Selvf�lgelig oppturer og nedturer! Men hvem har ikke det? Det er en del av livet! Det jeg sliter verst med n� er selvskadingen. Men jeg pr�ver s� godt jeg kan � slutte! Det er vanskelig, en lang vei og g�. Men jeg n�r m�let! N�r jeg har kommet s� langt som det jeg har n�, s� kommer jeg garantert til og klare og slutte med det ogs�! Bare bruke tiden.

Jeg har ett hav av diagnoser, vi jobber med � fjerne dem. Vi jobber med � sette EN kanskje to faste diagnoser. Som det ligger ann n� s� er Bipolar 2 en sterk kandidat til hoved problemet! Fikk diagnosen ADHD men de p� huset trur heller det er en Bipolar som ligger bak.

Men det jeg vil frem til, (det jeg slet med og se i starten) er : '''Det er absolutt ingen skam i � v�re psykisk syk! S� om du f�ler deg alene, l�ser deg inne, redd for andre medmennesker, s� husk at du er ikke den eneste! Vi sitter alle i samme b�t! Snakk med noen! Vi alle st�r sammen.
Dessuten sliter hvert menneske minst en gang i livet!'''

"Din historie": Mobbing

Har kommet inn en din historie og denne gangen st�r www.mariank.blogg.no bak historien. Hun sa det var greit � ikke v�re anonym.

Her kommer Maria sin historie:

Min mobbehistorie:

Det var f�rste skoledag i f�rste klasse. Det var en solskinnsdag. Jeg gledet meg veldig mye til skolen. Mamma fulgte meg dit, og jeg var s� nerv�s og glad. Da rektor ropte opp navnene v�res fikk jeg vite at jeg kom i klasse med noen jeg kjente.�Det var jeg veldig glad for.�
�� En dag i f�rsteklasse�skulle vi g� ut p� tur. Jeg kjente nesten ingen i klassen den gangen da, ingen gjorde nesten. Jeg m�tte g� med en person, som alle synes var s� rar og teit. S� det var f�rste dagen jeg ble ertet. Av tre gutter. Ertingen ble bare verre og verre som dagene gikk, og det hadde blitt til�mobbing. Jeg kan nesten ikke beskrive hvor vondt det var. Hvor vondt det var � h�re hver dag at jeg var feit.. at jeg var annerledes, at jeg skillet meg ut enn de andre. At jeg var lav, at jeg ikke var som dem andre, og annet. Jeg kom hjem fra skolen hver dag med masse t�rer. Jeg var alltid r�d rundt �ynene. Senere�da jeg tenkte ordentlig�om,�fant�jeg�ut at�jeg hadde blitt et mobbeoffer.�

Noen �r senere hadde jeg f�tt seri�se problemer. Jeg hadde blitt alt for overf�lsom og hadde f�tt angst. Jeg tenkte�''Livet mitt vil aldri bli det samme igjen..''�Hverdagen var alltid den samme. Mobbing og kjedelige dager. Noen ganger turte jeg ikke st� opp for � g� p� skolen, fordi jeg visste at jeg skulle bli mobbet igjen p� skolen. Det var nesten ingen l�rere som merket det eller br�y seg. For hvis jeg sa det til noen, ble jeg banket opp av guttene. S� s�nn var livet...En gang da jeg stod alene i friminuttet, s� jeg de tre guttene se p� meg. De pekte p� meg og lo av meg, fordi den tiden hadde jeg alt for sv�re bukser p� meg, s� jeg ''gasset''. Noen ganger m�tte jeg bli sendt ut av klasserommet siden jeg grein i timen. Jeg var klassens grineunge.

Mobbingen hadde blitt alt for alvorlig. Det hadde �delagt livet mitt. Jeg hadde mange frav�r fra skolen.�Jeg grein til jeg fikk vondt i hodet og sovnet, hver natt. Jeg ga opp h�pet p� alt. Jeg ville bare vekk, og forsvinne for alltid. Jeg hadde�alvorlige selvmordstanker�(ikke tro jeg var gal..).�Jeg hadde nesten ingen venner som tr�stet meg, s� jeg bare begynte � gr�te mer og mer. Den eneste som var her for meg, var min stores�ster. Hun ga meg alltid en varm og god klem, s� stoppet jeg � grine.

Alt jeg ville, var � v�re tynn. At de skulle stoppe � mobbe meg. Jeg ville ha livet tilbake igjen, da jeg gikk i barnehagen. Jeg ble s� sur da jeg s� meg selv,�pga. alle snakk fra�de tre guttene�om hvor stygg jeg var. Tankene surret rundt i hodet mitt�24/7. Hver dag tenkte jeg p� det. Jeg hadde det i hodet heletiden. Jeg fikk ikke det ut. Det tok lang tid f�r jeg fikk det ut.�Jeg fikk sagt det til l�rnene etterhvert, og guttene fikk utrolig kjeft. Du skulle sett hvordan jeg smilte den dagen.�

I sjette klasse ble jeg kjent med flere p� skolen. Barndomsvennen min, presenterte vennene sine fra paralellklassen. Jeg ble ordentlig kjent med dem, og jeg fikk et litt bedre liv. Jeg hadde ogs� en venn i klassen som gjorde hverdagen min bedre, men jeg sleit enn� med selvtilliten, selvbildet og meg selv. Etterhvert skaffet mamma meg psykolog. Jeg fikk snakket ut om hva jeg f�lte, men det hjalp ikke noe. Senere, i syvende klasse pr�vde jeg � hjelpe meg selv. Jeg sa til meg selv hver dag at jeg ser litt bra ut. Jeg fant den perfekte stil, og fikk en litt bedre selvtillit. Jeg hjalp meg selv til � f� ut tankene i hodet. Jeg hjalp meg selv, HELT alene! Jeg gjorde livet mitt bra, helt uten hjelp. Jeg tenket positivt og kom fram.�

Jeg som trodde jeg aldri ble et mobbeoffer igjen... der tok jeg feil. Jeg kranglet plutselig med bestevennen min, s� fikk vennene hennes vite det. De begynte � mobbe meg. Kalte meg de vanlige tingene. De var mye verre enn de tre guttene p� barneskolen. De kalte meg teite ting, og sa teiteting, som foreksempel ''Din hvalross. Du er for feit�for verden. G� � heng deg selv''. De bodde ikke der jeg bodde, men jeg snakket med dem over MSN eller over telefonen. Jeg br�y meg ikke s� veldig mye, men det s�ret meg etterhvert. Jeg fikk alts� mange frav�r etter det p� skolen. Det ble ogs� veldig alvorlig. Men etter en m�ned med mobbing sluttet de. De ga seg etterhvert. Jeg fikk ordnet opp med bestevennen min, og hun fikk p� en m�te slutte dem.�

N� skal jeg snart begynne i niende klasse og jeg har et flott liv! Jeg er omringet av folk som er glad i meg, og bryr seg om meg! Jeg har en mamma, en pappa og en stores�ster som bryr seg om meg. Jeg pr�ver � tenke positivt, og jeg pr�ver�� leve livet mitt s� lenge jeg har det! Jeg t�r � si ut hva jeg mener, t�r � skille meg ut mer osv. Jeg vet at folk har hatt det verre enn meg, men dette var�min�historie. Det er derfor jeg ''vet'' s� mye om mobbing, og at jeg hater det med hele mitt hjerte.

S�nn skjer n�r man blir mobbet.. Mange har tatt selvmord eller blitt banket til d�de. Det er helt utrolig hvordan samfunnet er�i dag! Ingen er perfekte i verden, men uansett finnes mobbing, forst�r ikke helt.. S� v�rs�snill � ikke mobb. Ikke hakk ned p� andre bare fordi du har det vondt selv. Snakk med noen for � f� vekk problemene istedenfor � �delegge livet til andre. Til dere som blir mobbet, V�RS�SNILL � si ifra til noen. Du m� ikke holde tett om det, du kommer til � angre p� at du ikke sier noe, tro meg! S�, til dere mobbeoffer der ute... ST� P�! Fortell til noen hvis du blir mobbet. Alt kommer til � ordne seg.�Dette var sikkert mye � lese, menmen...

Du kan ogs� sende inn din historie. Ingen ting er for dumt, det kan v�re historien om noe du sliter med eller noe du er lykkelig over, eller kanskje noe du vil at andre skal lese, budskap du vil skal n� fram!

Mailadressen min er: inspirasjon1blogg@hotmail.com

. Ta kontakt og send inn "din historie"

Hvordan det er � vokse opp med en psykisk syk mor

Da har jeg mottatt en "din historie" fra en som �nsker � v�re anonym. Det handler om nettopp det � vokse opp sammen med en psykisk forelder. H�per dere ikke stopper � lese her, for anbefaler p� det sterkeste at du fortsetter � lese hele historien. Kanskje kjenner du deg igjen? Eller kanskje vet du om noen som sliter!

�

Jeg kan begynne med � si at � vokse opp med en psykisk syk mor, er veldig slitsomt. Du f�ler hele tiden at alt er din skyld, og at du gj�r alt feil. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har h�rt at det ikke er min skyld, men likevel klarer jeg ikke � la v�re � tenke over det.�

Det begynte da jeg gikk i sjette klasse. Mamma var oppf�rte seg rart og var sur og deprimert hele tiden. Jeg husker ikke s� mye fra den tiden, og siden jeg var mye yngre da, men jeg husker at jeg la merke til det. Den gangen visste jeg ikke at dette skulle skje, fordi jeg var s� lykkelig. Jeg fikk vite litt om det, mer snakket vi ikke om det. Hele sjette og sjuende gikk, uten at jeg la s� mye merke til det, bare at mamma var s� deprimert og at hun ikke ville v�re med p� ting mer.

�

Da jeg begynte i �ttende, ble det verre. Mamma og pappa kranglet nesten hver dag, og de ropte s� h�yt til hverandre at jeg kunne h�re dem da jeg satt p� rommet mitt. Jeg ble gal av det, og av og til kunne jeg h�re samtalene deres. De diskuterte hvem sin feil det var, og p� mamma sin stemme h�rte jeg at hun var sur og lei seg. Det var da det begynte � g� inn p� meg. Jeg mente at det var min feil alt sammen, at mamma var syk. Hver gang jeg gjorde en bitteliten feil, ble hun kjempesur og kjeftet p� meg. Resten av dagen snakket hun ikke til meg, hun var s� irritert og hun bare satt der, og smilte ikke n�r jeg smilte til henne.�

�

Ting ble verre og verre. Etter hvert kunne hun ikke gj�re leksene med lillebroren min engang uten � bli sint og klage over at han brukte s� lang tid. Hvis jeg sa "hei" til lillebroren min da jeg kom inn p� stua da han skulle gj�re leksene, ble mamma sint p� meg for at jeg forstyrret han da han skulle gj�re leksene sine. Mamma la nesten ikke merke til meg mer, hun overs� meg nesten, hun snakket ikke til meg og jeg ble mer og mer oppmerksomhetssyk. Til slutt begynte jeg � dette litt ut av skolen, og ble ikke like engasjert i skolearbeidet lenger, fordi jeg bare tenkte p� dette.

�

Mamma tenkte bare p� seg selv, og hvis det hadde skjedd noe med henne, var hun sur hele dagen. Jeg kunne komme hjem for at jeg hadde gjort noe bra, men mamma var likevel bare sur fordi det hadde skjedd noe med henne. Jeg pr�vde hele tiden � f� oppmerksomheten hennes, og at hun skulle smile til meg igjen, men det ble liksom ikke noe av. Da ble jeg lei meg. Pappa ble ogs� forandret. Han brukte flere timer p� rommet med mamma, der de bare snakket om henne, og aldri om meg og mine to s�sken. Jeg ble helt gal.

�

N� g�r jeg i niende, og ting blir verre og verre. Jeg vet ikke hvor eller hvordan dette slutter, men jeg er allerede lei og skikkelig irritert. Jeg skulle �nske mamma og pappa hadde brydd seg litt mer om meg. Jeg h�per ting blir bedre framover, selv om det synes til � ta motsatt vei."

�

Mailadressen min er: inspirasjon1blogg@hotmail.com. Ta kontakt og send inn "din historie"

M�rket, en fiende!

Jeg har mottatt en historie fra en av mine lesere, som ikke �nsker � oppgi navn. Det handler rett og slett om m�rket, for ingen mennesker ser tydelig i m�rket, det er s� vanskelig � si hva som kan gjemme seg der ute. M�rket er det perfekte gjemmested med andre ord. Her kommer historien;

Tidlig skj�nte jeg det, det var noe som alltid skremte meg n�r jeg skulle ut p� do p� hytta. Det var m�rket. Alltid s� spurte jeg om noen �nsket � f�lge meg ut og passe p� mens jeg satt inn der og vinglet med f�ttene mine og kviet meg til � tr� de 20 meterene tilbake til stua. Kun stjernene lyste opp det lille de klarte og m�nen da selvsagt, og uansett hvor godt de skinte s� sto tr�rne i veien. Dotruene tok lang lang tid.�
�
Andre�ganger v�knet jeg midt p� natten, skremt og hylende. �ynene mine m�tte se lys, s� jeg pr�vde � finne retningssansen som var den lille lysstripen som dannet litt av d�rens kontur. Da jeg s� den lysstripen s� var jeg reddet, og da kunne jeg legge meg og sove i fred og ro. Med tiden s� har jeg ikke tenkt noe over dette helt til jeg dro p� campingferie og v�knet midt p� natten i hylende tilstand og �ynene som lengtet etter � se lys. Tenk det � v�re 18 �r og det du frykter mest er m�rket? Det er rart � tenke p�, det syns jeg selv ogs�. Ingenting frykter meg mer enn m�rket, det er min fiende.

Minner om at du ogs� kan sende inn din historie. Det kan v�re en hvilken som helst historie, trist, koselig, morsom, hva som helst. Send den p� min mail; inspirasjon1blogg@hotmail.com og jeg publiserer den slik du vil. Kan v�re godt � skrive det og la andre se det, letter p� trykket, om jeg kan si det p� den m�ten, og s� er det jo bra at andre kan lese det!

Og aldri forglemme Moa

Skulle �nske vi kunne hatt kontakt uten innblanding fra fortiden. Jeg har s� lyst � ha et forhold til deg som ikke dreier seg om negativt spr�k om mine foreldre, de har ikke noe med v�rt forhold � gj�re, jeg er 19 �r n� og jeg vil ha et forhold til deg akkurat som andre forhold mellom barnebarn og bestemor. Jeg savner deg og vet at det kunne ordnet seg, bare jeg hadde v�rt t�ff nok til � si ifra, t�ff nok til � st� for det jeg mener, og si at dette er ikke rett!

bilde fra weheartit

Aldri stol p� noen over nettet

Jeg har mottat en historie! Og denne gangen er det rett og slett varsomhet som er stikkordet. For vi er ganske mange i dag, blant ungdommene som er p� internett. Og alle har vel snakket med noen ukjente, ja for eksempel andre bloggere, mange kjenner du ikke og du vet faktisk ikke hvem de egentlig er. Vi finner historier om menn som har utgitt seg for � v�re unge gutter som b�de er str�kne og pene. De har f�tt god kontakt med ten�ringsjentene og det ikke de tenker p� er at bak kommunikasjonsmediet til den andre personen, sitter det en�eldre gris, som har et eneste �nske om � f� seg et nummer med yngre jenter.�Ungdommene�g�r p� og samtalen utvikler til � bli et m�te. Ikke bra. S�v�r forsiktig med hvem du snakker med p� internett, det er s� enkelt � lure deg trill rundt.

Her er historien:

Dette skjedde med meg da jeg gikk i 6 eller 7 klasse:
�
Jeg viste at det var galt � bli kjent med noen p� nettet. Jeg viste at jeg ikke kunne stole p� noen jeg ikke kjente. Jeg hadde s� mye vett i hodet. Likevel ble jeg revet med. Jeg hadde en venninne som jeg ble kjent med da vi spilte h�ndballkamp mot laget hennes. Vi ble veldig gode venner, og jeg fikk msnen til noen venner av henne. Og en av vennene hennes ble jeg ekstra godt kjent med. Han het Justin sa han. Han sa at han skulle flytte til der jeg bodde. Og av en eller annen grunn viste han hvor jeg bodde, og han sa hvilket hus han skulle flytte til. Og det var nabo huset mitt som var til salgs. Jeg ble skikkelig glad! Jeg ble enda bedre venn med han, og jeg viste meg p� webcameraet til han. Han sa at webcameraet hans var �delagt, men han sendte meg bilder. Vi ble sammen, og jeg var forelsket i en gutt jeg ikke kjente. Dette holdt p� i en uke eller to.
�
S� begynte alt � bli rart. Han sa at Angelina Joilie og Brad Pitt var tanten og onkelen hans. Jeg trodde ikke p� han, og jeg begynte � forst� at alt var tull. Han sa at han ikke skulle flytte alikevel, han sa masse rare ting. Og jeg slo opp med han. Han var fortvilet. Han fortalte meg at han skulle flytte p� barnehjem og at foreldrene hans var alkoholikere. Han sa at han skulle hoppe ut av vinduet fra andre etasje, og at han skulle pr�ve � drepe seg selv. Jeg begynte gr�te og jeg var fortvilet. Jeg pr�vde � gj�re alt for at han ikke skulle hoppe, selv om jeg ikke viste om han snakket sant. Han sa at han heller skulle henge seg selv. Han sa hade til meg, og jeg gr�t enda mer. Det var mye mer han skrev og sa og alt var mye mer komplisert og f�lt enn det jeg skriver. Jeg klarer bare ikke � f� det fram med ord.
�
S� skrev han plutselig: "Jeg tulla, og jeg har tullet med alt jeg har sagt. Jeg heter egentlig Thomas, og jeg bor med begge foreldrene mine.Og de er ikke alkoholikere. Vi skulle egentlig flytte, men det ble ikke noe av." Jeg begynte � gr�te enda mer. Jeg slettet han fra msnen, blokket han. Og pr�vde � glemme han. Men jeg har ikke glemt han og jeg har ikke glemt at jeg trodde p� det. Det er trist at noen skal tulle med slik. Fordi jeg trodde p� det. Og det er nok det tristeste. S� ikke stol p� noen p� nettet�du ikke kjenner, selv om vennen din kjenner den personen s� kjenner ikke du den. Fordi det finnes nok mange som ligner p� Thomas der ute. Det var kanskje ikke det verste som kan skje, men det g�r inn p� deg.

Del din historie er et konsept jeg har hatt en liten stund n�, og om du vil dele din historie, kan den sendes p� mail inspirasjon1blogg@hotmail.com. Husk at ingen historier er for dumme!

"Pappa'n til min gode venn"

Jeg har mottatt en historie, og jeg m� si at jeg setter enormt stor pris p� at dere velger � dele historiene deres p� bloggen. Og det er veldig godt � f� s� mange st�ttende kommentarer, dere er omtenksomme lesere.

Dere skal vite at jeg ikke bare mottar historier i hytt og kattepine, jeg leser dem i fred og ro og tenker over dem. Og jeg har enorm respekt for dem. Alle historiene behandles med respekt. Noen ganger er det vanskelig � skrive en innledning da jeg ikke finner ord for hendelsen, noe jeg h�per dere respekterer!

Her kan dere lese om pappa'n til en god venninne som utnyttet seg av den lille stunda datteren var ute.

LES:

"

I 6. klasse flyttet jeg til et nytt sted, jeg ble kjent med nabobarna og var mye med dem. Tiden gikk til � leke gjemsel, gi et lite vink, stikkball, boksen g�r og andre uteleker. Vi dro ogs� ofte hjem til hverandre. Det var to jenter jeg var mest med, Lise og Kristine - de var s�sken.

Senere ble jeg kjent med Karoline, hun bodde i nabolaget hun ogs�, men ikke p� fulltid. Moren hennes bodde i Moss, og faren i Oslo. Karoline bes�kte faren sin i helger, ferier og andre feriedager. Noen ganger kom hun p� vanlige ukedager. Jeg og Karoline ble fort kjent , og hver gang hun var i Oslo, m�ttes vi. Vi var ute hele dagen, og sjelden hjemme hos henne eller meg. Hvis hun var i Oslo fra fredag til s�ndag, var vi sammen alle dagene, fra morgen til kveld. Faren hennes s� lite til henne under hennes opphold i Oslo, og en dag sa han ifra. Han sa at han ville bruke tid med Karoline, han ville jo s� gjerne se henne n�r hun var hos han.

Karoline syntes ikke det var en g�y beskjed. S� faren kom frem til at jeg kunne bli med p� utfluktene dems. Jeg kunne bli med til Tusentryd, bli med til badeland, bli med overalt - hvis jeg kunne, ville og fikk lov. Problemet l�st!

Jeg ble med ut � spise, til badeland, til tusenfryd og grilling i bakg�rden. Jeg og Karoline ble gode venninner. Faren til Karoline var veldig hyggelig, men det var noe mystisk og skummelt med han p� samme tid. Han var h�y (h�yere enn meg som 12-13�ring), hadde muskler og var skallet. Han s� mandig ut, rett og slett, En muskelmann - pleide Karoline � si. Men som 12�ring tenkte jeg ikke s� mye p� hvordan han s� ut.

Dette skjedde i 7. - eller 8. klasse:
En dag ble jeg invitert p� middag hos Karoline. Jeg hadde ikke v�rt s� mye hjemme hos dem, men jeg hadde v�rt innom leiligheten noen ganger, n�r Karoline m�tte hente noe.� Jeg og Karoline fikk velge hva vi skulle ha til middag, og vi bestemte oss for taco.

Alle tre gikk p� butikken for � handle det vi trengte; mais, agurk, tomat, r�mme, paprika, tacokrydder, tacosaus, salat, ost, kj�ttdeig...

Jeg sa til Karoline at vi m�tte huske tacolefse eller shell - og hun sa det til faren sin.

"Pappa, du m� huske s�nn tacolefse, og tacoshell". Jeg h�rte at hun sa det, jeg vet at hun sa det.

Vi kom hjem og begynte � tilbrede maten. Faren til Karoline kuttet opp diverse gr�nnsaker, Karoline hjalp til, og jeg stekte kj�ttdeigen. Plutselig sa faren til Karoline: "Oi, vi har glemt � kj�pe tacoshell."

"�nei," tenkte jeg og Karoline. Samtidig tenkte vi at det ikke var noe problem, butikken var jo 4 minutter unna.

"Men det er ikke s� farlig, det er jo bare � l�pe til butikken," sa han. Jeg og Karoline sa "Jaa" i kor.

Det logiske hadde v�rt at faren til Karoline gikk, han var jo voksen, eller s� skulle jeg og Karoline g�tt til butikken - det er de logiske alternativene, mener n� jeg. Faren til Karoline sa at han ikke kunne g�, fordi han m�tte fortsette med maten. Jeg og Karoline var p� vei ut av kj�kkenet da faren sa: "Neei, begge trenger ikke g�. Det trengs bare en til � g� p� butikken, og dessuten trenger jeg noen til � hjelpe meg med maten".

Jeg og Karoline s� p� hverandre, jeg tenkte at jeg kunne g�. Jeg var jo gjest, og det f�ltes naturlig at det var jeg som skulle g�. Da hadde det v�rt "far og datter" som sto p� kj�kkenet, og p� den m�ten kunne de f� litt kvalitetstid sammen.

Men neida... Det var Karoline som skulle g�, faren mente at gjesten skulle slippe. Karoline gikk ut d�ra til leiligheten. Faren stilte seg ved vinduet, og stirret ut. Det pleide han alltid � gj�re n�r jeg og Karoline var ute, han skulle se hvor vi var. Jeg tipper at han sluttet � se ut vinduet da han s� Karoline g� forbi. Han gikk forbi kj�kkenet.

Hva skjedde s�?
Jeg var et lett offer. Jeg var 12 �r gammel jente, jeg gikk p� barneskolen og hadde bare p� meg en sommerkjole. Han ropte p� meg, han hadde g�tt inn p� soverommet. Jeg stilte meg i soveromsd�ra, og spurte hva det var. Han kom mot meg, grep tak i armen min, dro meg inn p� soverommet, og slang meg ned p� sengen. Han trakk opp kjolen min, og dro av meg trusa. Han voldtok meg.

Han holdt h�nden over munnen min s�nn at jeg ikke skulle rope. Jeg gr�t. Det gjorde s� vondt, og det var ekkelt. Og jeg skj�nte ingenting. Jeg pr�vde � blokkere alle f�lelser, jeg pr�vde � tenke p� noe annet. Han holdt p� i noe som f�ltes som en evighet.

Det ringte p� d�ren. Han gikk. Karoline var p� vei opp trappene, hun var snart hjemme. Jeg satt p� sengen og gr�t. Han kom inn p� rommet, dro meg opp og sa at jeg skulle ta meg sammen. Han dro meg inn p� badet og sa at jeg skulle t�rke t�rene. Han sa at jeg burde stelle meg f�r Karoline kom opp.

Jeg spise middag der, s� p� film med dem, deretter dro jeg hjem.

"

Del din historie er et nytt konsept jeg har begynt med, og om du vil dele din historie, kan den sendes p� mail inspirasjon1blogg@hotmail.com. Husk at ingen historier er for dumme!

"Pappa var ikke like glad for � f� en jente"

Jeg har mottatt en historie, og vil dele den med dere. Dette er en utrolig trist historie, og jeg anbefaler dere � lese hele og tenke over hvor viktig det er � ta vare p� de rundt deg, om du er venn, s�ster/bror, forelder, besteforelder, l�rer, psykolog, helses�ster o.l.

Les:

"Alt startet egentlig fra da jeg kom til denne verden. Jeg kan trygt si at min far ikke var like glad for � f� ei jente. Da jeg nesten var fylt et �r skilte mine foreldre seg, og jeg bodde n� sammen med min mor og min eldre bror. Jeg og min bror bes�kte jevnlig min far selvom ting var komplisert.

�rene gikk og jeg begynte � grue meg mer og mer til helgene jeg og min bror skulle bes�ke min far. Han hadde ogs� n� p� dette tidspunktet flyttet inn hos mine besteforeldre�i kjelleretasjen. Ikke bare gruet jeg meg til � bes�ke min far, men jeg likte meg heller ikke hos mine besteforeldre lenger. De snakket nesten aldri til meg lenger. Jeg f�lte meg som en usynlig person som var p� helt feil sted. Min bror fikk all oppmerksomheten, og jeg tror ikke de var bevisste p� at jeg merket forskjellsbehandlingen. Men tro meg, det gjorde jeg. P� bursdagene mine fikk han alltid gaver, og n�r han hadde bursdag fikk jeg intenting. Det v�rste av alt var at gavene han fikk p� MIN bursdag var til og med st�rre enn hva jeg fikk, og det er slikt som s�rer sm� fem-seks�ringer. Spesielt jenter.

Men det var ikke bare forskjellsbehandlingen jeg ikke likte. Min mor merket at jeg ble mer og mer stille. Jeg var ikke lenger den personen som hoppet rundt over alt og smilte hele tiden. Hun spurte meg stadig om det var noe galt, men jeg svarte med et svakt "nei..." og stengte meg inne p� rommet. Tiden gikk og n� begynte jeg virkelig � nekte for � bes�ke min far. Jeg ville ikke dra dit lengre, men min mor ville vite hvorfor. Jeg var kun seks �r p� denne tiden og det var ikke like lett � si hva som virkelig var galt.

Da mamma fant ut at min far hadde hatt et litt for n�rt forhold til meg slapp jeg de jevnlige bes�kene. Fra jeg var fire �r hadde min far misbrukt meg, men jeg skj�nte ikke hva det var han holdt p� med. En fire�ring visste jo ikke hva slike ting var. Jeg visste det var noe som var galt, men jeg klarte ikke si hva. Ikke f�r jeg hadde begynt p� skolen og sett hvordan fedrene oppf�rte seg med de andre jentene i klassen. Det var noe helt annet.

Saken ble anmeldt og den p�gikk i flere m�neder f�r den ble henlagt. Jeg var ikke stor nok til � snakke for meg. Jeg gikk ogs� til samtaler, men det hjalp ikke stort for en seks�ring. Jeg var jo ikke helt klar over hva som faktisk hadde skjedd.

�rene p� barneskolen gikk unna og det var akkurat som et lokk ble lagt over alt som hadde skjedd. Jeg vokste opp sammen med min eldre bror og med min mor. Faren min kom aldri p� noen av mine avslutninger p� skolen, og han sto aldri p� sidelinjen og s� p� meg da jeg gikk i tog. Jeg fikk ogs� en halvbror siste �ret p� barneskolen, s� masse av tiden gikk av til han. Det var like greit for meg. Jeg kan trygt si at jeg ikke vet hvordan det er � ha en far som er glad i deg, for det har jeg aldri hatt.

Da jeg begynte p� ungdomsskolen begynte jeg stadig � f� sm� "flashback" tilbake p� tingene som hadde hendt, men det var ikke f�r jeg begynte i tiende at ting begynte � bli ille. Jevnlige samtaler ble det ogs� med helses�steren, som var den f�rste jeg fortalte dette til etter ni �r. Ingen visste at jeg fortsatt tenkte p� dette. Men ikke bare tenkte jeg p� det. Jeg slet!

Konsentrasjonen min p� skolen ble vanskelig. Jeg br�t sammen i timene og fikk lov av mine l�rere til � ta noen "time-out" for � holde ut skoledagene. De s� at jeg ikke hadde det noe greit. P� toppen av det hele fikk jeg det siste �ret p� ungdomsskolen verdens v�rste l�rer. S� jeg f�lte virkelig at ingenting gikk min vei. Karakterene mine raste nedover pga konsentrasjonen, tankene, og den nye l�reren som ikke likte meg og som forskjellsbehandlet meg.

Etter masse om og men ble det bestemt at jeg skulle begynne � snakke om dette med en psykolog. Etter en m�ned p� ventelista kom jeg inn. Etter f�rste samtale med hun som skulle v�re min psykolog merket jeg at noe var litt rart. Men jeg ga det flere sjanser. Jeg hadde jo aldri g�tt i terapi s� jeg visste ikke hva jeg skulle forvente. Men ting ble bare v�rre av � g� der. Det ble press fra b�de mamma og helses�steren om at jeg skulle fortsette, men jeg latet som jeg aldri fikk timer. Jeg var kun p� 4 av 11 samtaler tror jeg fordi jeg ikke klarte det. Jeg var ikke sterk nok, og fordi jeg trengte en t�lmodig person. Jeg hadde tross alt brukt 3 �r p� � f� tillit til helses�steren. Jeg brukte 3 �r p� � fortelle dette til en person, s� jeg kunne ikke plutselig �pne meg etter 2 uker.

Nok en gang ble dette avsluttet og jeg tok meg sommerferie (denne sommerferien). Karakterene mine gikk faktisk opp igjen og ting begynte � se lyst ut igjen. Sommeren startet med en ferie til varmere str�k. Det var en herlig ferie, samtidig som det var en herlig h�ndballcup. Den siste dagen fikk jeg et anfall og ble hentet av ambulanse og kj�rt til sykehus i all hast. Jeg hyperventilerte i nesten to timer, og etter seks timer p� sykehuset ble jeg sendt hjem. Tidlig neste morgen dro vi hjem til Norge igjen. Jeg var utmattet, og p� siste flyet startet hyperventileringer igjen. Og da vi kom fram mistet jeg f�lelsen i beina, ble b�rt av flyet, tatt p� b�re og nok en gang hentet av ambulansen.

Etter flere dager p� sykehuset kom de fram til at noe som kunne v�re bak dette var angst for et eller annet.

S� n� har jeg v�rt p� enda en ny samtale (forrige uke) for � f� en ny psykolog. Denne gangen h�per jeg s� inderlig det fungerer, og om det ikke fungerer denne gangen s� vet jeg ikke om jeg orker stort mer. Jeg har slitt s� mye det siste �ret. Min ene arm er full av arr etter selvskading. Jeg har flere b�ker hvor jeg har skrevet fra mine m�rkeste dager, flere brev hvor jeg egentlig har sagt hade til alle, som jeg har m�tte brent, angst, frykt, lengsel o.l. Det siste �ret hvor jeg faktisk ogs� har trengt mest st�tte fra mine venner, viser de at de foretrekker andre ting. Disse ukene i sommerferien har jeg nesten bare sittet inne. Noen dager virker bare ingenting verdt � leve for lenger.

Er det en person som aldri svikter meg, og som alltid har v�rt min bestevenn, s� er det min egen mor. Ingen over, ingen under og ingen ved siden!"

Del din historie er et nytt konsept jeg har begynt med, og om du vil dele din historie, kan den sendes p� mail inspirasjon1blogg@hotmail.com. Husk at ingen historier er for dumme!

Del din historie!

En liten p�minnelse; Minner fortsatt om at du kan sende inn din historie. Mailadressen min er inspirasjon1blogg@hotmail.com.

Husk at ingen historier er for dumme! Noe du har opplevd, eller noe du vil dele med andre. Det kan v�re b�de p� godt og vondt, vi alle har godt av � h�re sannheten, for verden er ikke alltid en dans p� r�de roser. Du velger selv om du vil v�re anonym, dette kommer vi til enighet om.

Tidligere har denne historien kommet inn; Bry deg en gang for mye enn en gang for lite

Kan kanskje din historie v�re til hjelp for andre?

Jeg vet at det er s� mange der ute som g�r og tynger p� noe, f� det ut, del det her og du trenger overhode ikke oppgi deg selv! Ingen vet hvem du er, uansett

Bry deg en gang for mye enn en gang for lite!

Man kjenner hvor viktig det er � ha noen som st�tter opp n�r man kommer opp i vanskelige situasjoner. Det er vanskelig � st� alene, og det er rett og slett ikke bra � st� alene. Et lite "hvordan g�r det?" kan gj�r store underverker. Det � bli sett er viktig, mest for ens eget beste. Den f�rste leserhistorien har kommet inn. Les den og tenk over; Er du kanskje en som liker � mobbe og se ned p� andre? Har du da�noen gang satt deg inn i offerets situasjon?

Like viktig er det � tenke over at du som venn, kj�reste, forelder, l�rer eller andre i milj�et til en person, burde v�re p� vakt og ta kontakt hvis dere merker at noe ikke er som det skal. Bry deg og vis at du er tilstede. Det er mye bedre � pr�ve istede for � la det g�. Og dette vil ogs� komme deg til gode senere, personen vet hvem som bryr seg og ikke, og takknemligheten er viktig.

"Som 9-�ring forandret livet mitt seg, mamma ble syk og det var ikke snakk om en forkj�lelse, men om en sykdom hun ble sl�tt helt ut av. Hun l� syk i 8 �r. Ikke en eneste gang spurte l�rere, elever i klassen, slektninger eller andre voksne om hvordan det egentlig gikk med meg. Verken jeg, min bror eller mamma fikk noe hjelp.

Jeg fikk tidenes konfirmasjonsgave. Midt i selskapet fikk jeg en telefon av mamma som l� hjemme om at hun hadde f�tt plass p� et behandlingssted som kunne hjelpe henne med � bli frisk. Hun ble frisk og selvf�lgelig er jeg glad for det, men samtidig er det ogs� trist. Mens jeg levde midt oppi det tenkte jeg ikke over at vi ikke levde et normalt liv, men i ettertid ser jeg alt jeg har g�tt glipp av og jeg kan ikke huske noe fra den tiden mamma var frisk.

S� det er vanskelig n� � plutselig ha en mor n�r jeg har v�rt vant til � klare meg selv. Aldri har noen v�rt med � sett p� teaterforestillingene jeg var med p�, p� fotballkamper, danseoppvisninger, skolearrangementer, avslutninger o.l. S� det er vanskelig n� � skulle ha henne med p� s�nne ting. Jeg valgte dette �ret � dra alene p� skoleavslutningen selv om mamma ville v�re med. Det er ikke for � s�re mamma, men det er vanskelig for meg.

I tillegg til dette har jeg blitt mobbet siden begynnelsen/midten av barneskolen frem til i fjor. Det startet med ord og utestengning, men ettersom vi ble eldre ble jeg ogs� oftere og oftere banket, sl�tt, sparket, taklet, f�tt stein kastet etter meg og s�nn fortsetter listen. Folk har ogs� tuklet med skoleoppgavene mine s� jeg har f�tt d�rligere karakter p� grunn av at l�reren har trodd at det var jeg som lagde den s�nn.

Jeg sliter n� med sterk angst og hver dag er en pr�velse, men jeg nekter � gi meg. Jeg SKAL klare meg og jeg SKAL bli noe. Neimen om jeg skal sitte og synes synd p� meg selv og leve p� NAV".

Utrolig gripende, stor respekt! Veldig st�-p�-vilje, du kommer til � n� langt. Fortsett med dine m�l, du er unik og dette er noe du ikke fortjener.

Del din historie

Vil du dele din historie med meg og andre lesere. Send meg din historie p� mail: inspirasjon1blogg@hotmail.com. Og jeg publiserer det slik du vil. Du bestemmer om du vil v�re anonym eller hva du m�tte �nske. Det er ditt valg.

Det kan v�re alt du har p� hjertet. Har du en historie om noe du har opplevd? Det kan v�re b�de p� godt og vondt, vi alle har godt av � h�re sannheten, for verden er ikke alltid en dans p� r�de roser.

Dette er en blogg for inspirasjon, og istedet for at jeg blar opp med kilder eller lignende. Kan jeg dele din historie fra ditt perspektiv, rett fra deg!

Husk: ingenting er for dumt!

Inspirasjon