Er det så gøy å ødelegge et liv? (gjesteblogger)
Gjesteblogging av Rikkedusmanu.blogg.no
I år skulle vi starte i 7. klasse på en annen skole, siden skolen våres var alt for liten og det var ikke plass til 7. klasse lenger. Så vi skulle starte på en helt ny skole med 3 andre 7. klasser på, alt var nytt og det var nye regler, nytt klasserom og ikke minst ny skole. Vi fikk selvfølgelig den feiteste og dummeste læreren på hele gamle skolen. Og han er virkelig tilbakestående. Men tilbake til det andre, jeg var anderledes før. Jeg var en person som fulgte med i timene, leverte inn lekser, gadd å gjøre lekser og var stille. Jeg var en person som lot alle andre snakke for meg. Alle andre ville bli kjent med de andre på den nye skolen, alle ble forandret. Men bare etter 2 månder skjedde det noe....
De kom i den såkalte "fjortis-tiden", og startet med å kalle hverandre "pusen min", "vennen", "babe" og masse annet. Jeg likte bedre å holde meg til de jeg kjente. Men så var det slik at jeg litt etter litt snakket med de fra den "nye" skolen, jeg ble bedre og bedre kjent med de. Og ble mer og mer som de, jeg ble frekkere, dummere, sløvere, leverte ikke inn lekser, svarte læreren frekt, latet som at alt andre enn vennene mine gjorde feil var en "big deal". Jeg var offisielt en av dem, en veldig god venn av meg ble venn med en som heter Elise. Lederen i gjengen jeg var med i hatet henne siden de hadde vært Bestevenner før.
Hun startet og fortelle ting om henne som - At hun hadde løpt etter henne med en planke med masse spikere i og sagt: "Jeg skal drepe deg!", at hun drakk sitt eget tiss og masse sånne slemme ting. Og selvfølgelig trodde vi på alt hun sa, og alle ble med å hate henne. Min gode venn sa faktisk til henne "Jeg vil ikke være venn med deg lenger siden alle ryktene" og nå hater hun Elise og er alltid slem mot henne. Vi startet og ha "domøter" i timene vi løpte ned et fast tidspunkt og snakket og skrev stygt om henne og masse slikt. Vi gjorde alt for å hate henne, men så en dag snakket jeg med henne på face og masse slikt. Og nå 2 månder etterpå er vi Bestevenner. Ryktene går enda og alle hater henne, men jeg er glad i henne og vil alltid være det.
Jeg er god venn med alle de andre gamle vennene mine. Og er ikke like slem som jeg var, men er heller ikke sånn som jeg har vært heller. Jeg er meg og det er jeg glad for, og nå i ettertid tenker jeg... Er det så gøy å ødelegge liv? Tenk å gå på skolen og alle hater deg? Jeg kan ikke tenkte på det, men vil si at jeg er glad i deg Elise uansett.



